Hansen ner i gaten…

Det er mørkt om natten og jeg ligger stille. Men bevegelsen vil ikke gi seg. Det vugger sakte, frem og tilbake. Det er varmt i rommet og det durer. Åpner øynene. Ser opp i taket. Det lukter mann og det lukter noe annet.

Bøyer meg frem over kanten, ser ned på gulvet. Det er langt ned. Jeg sukker. Løfter klokken opp mot øynene, klikker på lyset. Joda, det er snart min vakt. Alt kommer tilbake. Jeg svinger meg over kanten og lander ustøtt på gulvet. En kjapp kattevask i ansiktet, antipersperant under armene og på med ullundertøyet, labbene, genseren og termosdressen.

Jeg er nesten klar. Presser bena inn i kloggene og tramper meg mot byssa. Gutta venter med kaffen i neven. Ingen sier noe. Jeg tar meg et krus og fyller det til randen. Slenger meg ned i sofaen, tar en blings. Tygger og ser. Drikker og tier. Joda. Klokken er straks 4 og vi skal hive trålen. Jeg bare håper det er reker denne gangen og ikke bare skitfisk.

Tiden stod stille og hodet løp løpsk. Han skulle vel jobbe sent som vanlig. Hun ville bare. Bare hjem. Ved første anledning, etter lunch, stakk hun. På Tbanen sender hun ham en sms. Han bruker å svare med en gang. Men denne ganger forblir telefonen taus. Hun løfter telefonen opp til ansiktet, som for å tvinge ham til å svare.

Det var bare en tilfeldighet. Hun hadde sett navnet i meldingen han skrev i går kveld. Utrolig, hans eks. Hun sa ingenting da, men forble urolig. Sov minimalt. Alt var liksom som før. Usikkert. Dagen hadde gått i rykk og napp. Ukonsentrert. Hun så på klokken. På mobilen, på pc’en. Alt var taust. Han eksisterte ikke.

Nede i gaten ser hun at det er lys på. Hun hadde da slukket alt? Stille går hun opp trappen. Huset er taust. I bakgrunnen hører hun trafikken fra ring 2. Stille nærmer hun seg inngangsdøren. Hun holder pusten. Latter. Hun kan høre at han ler. Og så en kvinnestemme som hviner.

Hun går frem og tilbake i gangen. Han er der inne. Med henne. Faen. Så blir det stille. Hun legger øret mot døren. Ser seg rundt, lukker øynene og lytter. Inne i hodet sitt vet hun hva som skjer der inne.

Og han / hun kom hjem

Basen kommer inn i messa og brøler.
-Gjør klar, vi skal hive!
Gutta styrter glo-varm kaffe, trykker et helt smørbrød inn i kjeften, kler seg og går samtidig. Støvlene kommer på, lua, skjerfet og hanskene. Det er helvetes kaldt på Nordishavet.

Tråleren vugger frem og tilbake. Skummet av bråttet er det eneste som skiller det svarte havet fra natten over oss. Vinsjen skriker og kablene spruter saltvann over oss. Trålen kommer nærmere og nærmere. Vi står tett, akkurat i le. Stamper med bena. Det er ikke lenge til nå.

Det knirker i hele skipet når trålen kommer opp. Tyngden av trålen blir nesten fordoblet i det den bryter overflaten. Hekken gir litt etter, men vinsjen sliter fangsten opp. Gutta løper langs rekka, tar tak i posen. Flytter den over til lasteluka. Bas og bestmann, løper over og får åpnet posen på riktig sted.

Reker og fisk strømmer ned i fabrikken. Vi kaster oss rundt og løper ned trappene. Vi finner våre plasser og begynner sorteringen. Industri reker, store reker, 90/120 reker og heimereker. Dekket beveger seg. Frysemaskinen lager sin egen lyd. Vi bærer flak for flak med reker inn i lasterommet. Kasse for kasse. Det er kaldere her nede enn ute. Det er minus 40 og jeg er svett.

Det er kaldt i gangen, men hun kaldsvetter. Hun har nøkkelen i hånden. Hun legger hodet tettere mot døren. Drar håret bort fra øret. Døren kjennes som is mot øret. Hun kan høre at han stønner. Stønner som om han presser seg inn i henne. Kvinnen oi’er seg, høyere og høyre. Hun er sint, såret og nysgjerrig. Hvordan kunne han? Hun presser hodet hardere mot døren. Hun kan høre sin egen puls dunke hardt i takt med knullingen innenfor.

Et hikst blir kvalt i starten og hun holder pusten. Det dundrer i ørene. Hun lukker øynene. Veska glir på gulvet. Den andre hånden finner veien til skjørtet. Utenpå. Over det bankende kjønnet. Hun kjenner det dirrer i hele seg. Forbannet. Kåt. Sveket. Pusten kommer i kjappe små gisp. Som koordinert med paret innenfor. En enslig tåre triller nedover kinnet.

Hun retter seg opp, retter på drakt og skjørt. Titter på klokken. Fikler med nøklene. Hva skal hun gjøre? Her, nå, hva? Hun går bort til heisen og tilbake igjen. Lytter. Jo, han er nesten ferdig. Hmm, kun kort tid når han er kåt. Klikk, klikk, klikk. Hælene lager skarpe smell i gangen. Hun har bestemt seg. Det er bare å kaste loss.

- Et lass til!
Det er basen som roper. Jeg har bert reker nonstop i 2 timer. Jeg bare jobber. Løfter unna. Ryggen er stiv, fingrene kjenner jeg ikke lenger. Den siste kassen med reker ruller over båndet. Johnny legger den på plass.
- Kommer det mer?
- Nei, tre av.
Vi går rolig men raskt ut av fryserommet. Jeg lukker døra. Og begynner å ta av meg de svette, iskalde klærne. Jeg sikter på lugaren og går med ustø steg. Steg for steg tar jeg det kalde bort…

Hun setter nøkkelen i låsen. Åpner døren, går raskt inn. Åpner kåpen, lar den falle. Kipper av seg skoene. Åpner jakken, knepper opp blusen. Stille går hun inn i stua. Ser på paret i sofaen, åpner en knapp til…
- Hei…

Jeg våkner og ser opp i taket. Det vugger ikke lenger. Jeg er ikke på tråleren lenger. Jeg snur meg mot min kjære. Stryker henne over ryggen. Sakte. Det er rett før vekkerklokken ringer. Hun sover vart og våkner raskt.

- Jeg drømte så rart i dag. Så ekkelt. Jeg drømte at du var utro…
- Og jeg drømte at jeg var på en reketråler.
- Virkelig.
- Ja, virkelig.
- Det var så livaktig. Du vil da aldri…?
- Nei, aldri. Jeg kunne kjenne sjøgangen og lukten av reker sitter i…
- Du, dette høres ut som et blogginnlegg…
- Hmm, kanskje

Vurdert til: av 40 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende